Arv og miljø
Arv og miljø – hvordan påvirker det risikoen for å få blærekreft?
Røyking
Røyking er den enkeltfaktoren som bidrar mest til å utvikle blærekreft. En person som røyker, har tre ganger så stor risiko for å utvikle blærekreft som en ikke-røyker. Rundt halvparten av alle krefttilfeller i urinblæren skyldes røyking.
Hjelper det å slutte å røyke?
Ja, absolutt. Hvis du slutter å røyke, reduserer du risikoen for å få blærekreft med 30 %.
Tobakksrøyk inneholder kreftfremkallende stoffer som tas opp av lungene og føres videre ut i kroppen via blodet. Stoffene filtreres i nyrene og transporteres ut av kroppen gjennom urinen. De kreftfremkallende stoffene har høy konsentrasjon i urinen, og blir værende lengst tid i blæren før de føres ut av kroppen gjennom urinen. Over tid kan det skade slimhinnen og øke risikoen for å utvikle blærekreft.
Kost
Kan jeg påvirke risikoen for å utvikle blærekreft gjennom kosten?
Det hevdes at inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen for blærekreft, mens såkalt transfett øker risikoen. Dette er foreløpig ikke vitenskapelig bevist.
Risikofaktorer på arbeidsplassen
Flere kjemikalier kan forårsake blærekreft gjennom mekanismer som ligner de skadelige stoffene i tobakksrøyk. Personer som jobber med fremstilling av fargeprodukter, til gummi, skinn og tekstiler, kan derfor ha økt risiko for å rammes av blærekreft. Det samme gjelder yrkesgrupper som kommer i regelmessig kontakt med slike kjemikalier, for eksempel malere, maskinister, trykkere, frisører eller lastebilsjåfører som håndterer slikt gods.
Alder
I likhet med mange andre kreftformer øker risikoen for blærekreft med alderen.
Gjennomsnittsalderen for pasienter som får diagnosen første gang, er 73 år.
Mer enn 90 % av alle som blir diagnostisert med blærekreft, er over 55 år.
Kjønn
Menn har tre ganger så stor risiko for å rammes av blærekreft som kvinner.
Hvorfor sykdommen er vanligere hos menn er ikke helt klart, men noen faktorer antas å ha betydning:
- Det har historisk vært en større andel røykere blant menn enn blant kvinner.
- Menn har historisk hatt en større yrkesmessig eksponering for kreftfremkallende kjemikalier enn kvinner.
- Østrogen kan eventuelt ha en viss beskyttende effekt som kan forsinke utviklingen av blærekreft hos kvinner.
Arvelighet og risiko for blærekreft
Noen risikofaktorer kan reduseres eller unngås helt, for eksempel røyking, mens alder og familiebakgrunn ikke kan påvirkes. Det er i imidlertid ikke bekreftet at blærekreft er en arvelig sykdom.
En utsatt person vil i ikke nødvendigvis utvikle sykdommen, siden risikofaktorer bare er indikatorer. Det samme gjelder motsatt vei: fravær av risikofaktorer gir ikke fullstendig beskyttelse mot å utvikle sykdommen. Alle røykere vil for eksempel ikke få blærekreft, samtidig som det finnes personer som rammes av blærekreft uten noen gang å ha røykt.
Medisinske faktorer
Tidligere kreft i urinveiene. Kreft kan oppstå overalt i urinveiene, blant annet i nyrebekken, urinlederne og urinrøret. Har man hatt kreft i noen av disse områdene tidligere, øker risikoen for å utvikle kreft også i blæren.
Lynchs syndrom er en arvelig tilstand som først og fremst er forbundet med tykktarmskreft, men som også øker risikoen for urotelialkreft.
Cytostatika og strålebehandling av andre kreftformer i bekkenet samt brystkreft øker risikoen for å utvikle blærekreft.
Pasienter som har hatt kreft i urinblæren, overvåkes nøye etter behandlingen, siden svulster andre steder i urinveiene ikke er uvanlig.