Blærekreft

Blærekreft er kreft som oftest utvikles fra slimhinnen i urinveiene. Kreften kan dannes i slimhinnen hele veien fra nyrebekkenet til urinrøret. Mer enn 90 % forekommer imidlertid i urinblæren og tilstanden kalles derfor ofte for blærekreft.

En film om blærekreft

For deg som har blod i urinen eller opplever andre symptomer i urinveiene.

Blærekreft er en ondartet (malign) sykdom, men alvorligheten varierer mye. Lite hissig blærekreft som bare vokser i slimhinnen er stort sett ufarlig, men kan oppstå flere ganger. Noen ganger kan den imidlertid forverres og utvikle seg til mer aggressiv svulst som vokser videre i blæremuskulaturen. Denne tilstanden er alvorlig og kan ha dødelig utgang hvis den ikke behandles. For å forstå sykdommen bedre hjelper det å vite hvordan urinveiene ser ut og fungerer.

Urinveienes anatomi og fysiologi

Urin produseres i nyrene og transporteres derfra til urinblæren gjennom urinlederne. Urinen samles i urinblæren, som tømmes når du tisser. Når du skal tisse, trekker blæremuskulaturen seg sammen og presser ut urin fra blæren gjennom urinrøret, samtidig som lukkemuskelen (sfinkteren) åpner seg. Urinblæren har en kapasitet på ca. 350–500 ml hos en voksen person.

Blæreveggen består av fire lag:

• Det innerste laget er blærens slimhinne (urotelet). 
• Utenfor slimhinnen er det et tynt lag av blodkar og nerver omgitt i en bindevevsom og dette laget kalles lamina propria på latin.
• Det tredje laget er et tykt muskellag som omgir de to innerste lagene.
• På utsiden av urinblæren er det til slutt et fettlag som skiller blæren fra de andre organene i bekkenet.

De ulike lagene i blæren har betydning når legen skal vurdere svulsten. De fleste svulster i urinblæren oppstår i slimhinnen på innsiden av blæren. Hvis svulsten ikke behandles, kan den vokse dypere inn i neste lag. Noen svulsttyper kan etter hvert spre seg fra urinblæren til omkringliggende vev. En slik form for kreft, som har rukket å spre seg fra urinblæren, er mer alvorlig og vanskeligere å behandle. 

Forskjellige typer og utvikling av blærekreft

Urotelial blærekreft – er kreft som har sin opprinnelse i blærens slimhinne, og er den vanligste krefttypen i urinveiene.

Det finnes også andre typer blærekreft, og de klassifiseres etter hvor cellene har sin opprinnelse. Å klassifisere kreftens opprinnelse er viktig, fordi forskjellige krefttyper behandles på forskjellige måter. Ved å analysere vevsprøver fra blæren i mikroskop kan man fastslå hvilken type kreft det dreier seg om.

Urinveiene er dekket av slimhinne, som starter i nyrebekkenet, går videre gjennom urinlederne, urinblæren og til første del av urinrøret. Kreft kan derfor oppstå på alle disse stedene, og ikke bare i urinblæren. Det betyr at urinveiene i sin helhet må kontrolleres hvis det blir oppdaget kreft i blæren. 

De fleste tilfeller av urotelial kreft oppstår imidlertid i urinblæren, ettersom blærens overflate er det største området med lengst eksponeringstid for urin og kreftfremkallende stoffer. Et eksempel er nedbrytingsprodukter fra sigarettrøyk.

Kreftens stadium og hissighetsgrad

Kreftens stadier:

Når det gjelder behandling og prognose, kan urotelial kreft grovt deles inn i to grupper, avhengig av hvor dypt inn i blæreveggen kreften vokser/ brer seg.

Ikke-muskelinvasiv blærekreft er den overfladiske kreftformen. Kreften vokser i slimhinnen og kan også ha trengt litt dypere inn i neste lag, lamina propria, men ikke inn i muskellaget.

Slike lokale svulster behandles med kirurgi, og blir ofte fulgt opp med lokal behandling i urinblæren. 

Muskelinvasiv blærekreft – kreften har vokst inn i urinblærens muskellag eller dypere inn i annet vev. På dette stadiet er kreften mer tilbøyelig til å spre seg og vanskeligere å behandle. En vanlig behandling er å operere bort hele urinblæren, noen ganger i kombinasjon med cellegift. I noen tilfeller er også stråling et alternativ.

Avhengig av hvordan svulsten ser ut, kan urotelial kreft deles inn i ytterligere to undergrupper:

• Papillære svulster vokser på en korallignende måte fra urinblærens indre vegg. Papillære svulster vokser ofte inn mot midten av urinblæren uten å spre seg til de dypere vevslagene. Det er den vanligste svulstformen, og den har ofte god prognose hvis den oppdages tidlig.

• Ikke-papillære svulster (det latinske navnet er Carcinoma in situ / CIS eller Tis) vokser flatt i slimhinnen (urotelet) og stikker derfor ikke ut i urinblærens hulrom. Denne typen blærekreft er mer uvanlig og sprer seg ofte til hele blæren.

Urotelial kreft er den vanligste formen for blærekreft. Den utgjør ca. 90 % av alle diagnostiserte tilfeller av blærekreft. På denne siden har vi derfor hovedfokus på denne typen blærekreft.

Kreftens hissighetsgrad:

Hvis kreftcellene ligner mye på de opprinnelige slimhinnecellene sier av at kreftforandringene er lavgradige – lite hissige. Dersom kreftcellene har få kjennetegn igjen fra det opprinnelige vevet sier vi at kreftforandringene er høygradige – oftest kalt hissig. Hissighetsgraden er sammen med stadiet den viktigste informasjonen om kreftens alvorlighet og dermed valg av behandling.