Nasjonalt handlingsprogram for blærekreft

Siden 2012 har Norge hatt et nasjonalt handlingsprogram for behandling av kreft i urinblære, nyrebekken, urinleder og urinrør¹.

Handlingsprogrammet utgjør nasjonale retningslinjer der målet er å sikre pasienter med blant annet blærekreft optimal behandling med hensyn til alle aspekter.

I det nasjonale handlingsprogrammet står det følgende:

”Primærbehandling av nylig oppdaget blæresvulst har i flere tiår vært transuretral reseksjon (TURB), som det kan være nødvendig å komplettere med ytterligere behandlingsmetoder, avhengig av endelig histopatologisk vurdering (invasjonsdybde, forekomst av Tis) og øvrige svulstegenskaper (antall svulster).

Høy kvalitet ved utførelse av primær TURB har stor betydning, fordi den videre behandlingsstrategien bygger på resultatet av operasjonen, og fordi risikoen for tilbakefall har sterk sammenheng med hvor grundig operasjonen er utført.”

Klassifisering av blærekreft

TNM-klassifisering av blærekreft fra 2017 er det klassifiseringssystemet som brukes i Norge for å vurdere hvilken type kreft pasienten har, og, basert på dette, vurdere hvilken behandling som kan være aktuell, se illustrasjonen under.

Behandlingsretningslinjer

Behandlingsretningslinjene² for blærekreft styres ved hjelp av risikovurdering av progresjon og residiv. EORTC* har utarbeidet vurderingsskalaer som et hjelpemiddel for å vurdere den enkelte pasientens risiko. Grunnlaget for slike vurderingsskalaer er individuelle pasientdata fra 2596 pasienter og sju randomiserte blærekreftstudier. Systemet er basert på seks viktige kliniske og patologiske faktorer:

1. antall svulster
2. svulststørrelse
3. tidligere residivforekomst
4. T-stadium
5. samtidig forekomst av Tis
6. svulstens histologiske grad (WHO)

* EORTC European Organization for Research and Treatment of Cancer

Behandlingsanbefalinger for ikke-muskelinvasiv blærekreft

Her er en skjematisk fremstilling av behandling av ikke-muskelinvasiv blærekreft basert på risikovurdering i henhold til den nasjonale ¹.

Postoperativ instillasjonsbehandling umiddelbart etter TURB

I likhet med EAU³ anbefaler de norske retningslinjene postoperativ instillasjonsbehandling umiddelbart etter TURB. 

Sterkt vitenskapelig grunnlag, bygger på studier av høy eller middels høy kvalitet uten svekkende faktorer ved en samlet vurdering. 

De nasjonale retningslinjene nevner flere alternative behandlingsmetoder for å forebygge tilbakefall etter innledende TURB, der postoperativ engangsinstillasjon er det tiltaket som har best evidens.

Vedlikeholdsbehandling ved ikke-muskelinvasiv blærekreft

Totalt anbefales minst 18 instillasjoner (6 + 12) i løpet av 14 mndr.

Les mer om instillasjonsbehandling med mitomycin

Les mer om instillasjonsbehandling med BCG-medac

LAV RISIKO svulster = primære, solitære, Ta, LG/G1, < 3 cm, ingen Tis

TURB + eventuelt tidlig éndose-instillasjon med mitomycin umiddelbart etter TURB, ingen ytterligere vedlikeholdsbehandling.

INTERMEDIÆR RISIKO = Ta LG svulster som er multiple, recidivsvulst eller store (>3 cm)

Behandlingsanbefaling: TURB + eventuelt tidlig éndose-instillasjon med mitomycin umiddelbart etter TURB + vedlikeholdsbehandling med mitomycin-instillasjon maks 1 år eller fulldose BCG i 1 år.

HØY RISIKO (minst ett av følgende forhold foreligger) = T1-svulst, TaG3, Tis, multiple, tilbakevendende og store > 3 cm

Behandlingsanbefaling: BCG-behandling (induksjonsbehandling + vedlikeholdsbehandling) i minst ett år. Behandlingen skal påbegynnes 2–3 uker etter TURB. Induksjonsbehandlingen omfatter én instillasjon én gang i uken i seks uker. 
Det anbefalte vedlikeholdsregimet består av tre instillasjoner med én ukes intervall i minst ett år i måned 3, 6 og 12.

Totalt anbefales minst 15 instillasjoner (6 + 9) i løpet av ett år. 

HØYESTE RISIKO (to eller flere risikofaktorer), svikt av BCG-behandling

Behandlingsanbefaling: Vurder radikal cystektomi.

Insidens og prevalens av blærekreft i Norge

I Norge er insidensen¹ ca. 1800 tilfeller per år, og hvert år dør ca 400 personer av blærekreft. Samtidig er prevalensen, dvs. antall personer som lever med diagnosen urotelial kreft (urinblærekreft og øvrig urotelial kreft) i Norge, ca. 16 000 (2020).

I siste del av 1900-tallet har man sett en økende insidens av blærekreft. I kreftforeningens rapport fra 2020 er kreft i urinblære og urinveier den femte vanligste kreftformen blant menn i Norge.

Kjønnsfordelingen mellom menn og kvinner er omtrent 3:1.

Gjennomsnittsalderen når man får sykdommen er 73 år i Norge, men blærekreft forekommer også i yngre aldersgrupper. Dødeligheten har vært uendret, men det er ting som tyder på at overlevelsen forbedres.

¹ Nasjonalt handlingsprogram for kreft i urinblære, nyrebekken, urinleder og urinrør, 2019
² Per-Uno Malmström og Fredrik Liedberg, Urologi, side 214 (2012)
³ EAU Guidelines on Non-muscle-invasive Bladder Cancer (TaT1 and CIS) 2019