Per i dag er det ingen studier av vaksinasjon mot covid-19 og samtidig behandling med våre legemidler. Vi har derfor spurt professor Jörgen Bjerggaard Jansen, formann i Scandinavian Urological Association Collaboration Group for Urothelial Cancer, om hans syn på dette. Han sier:  

Nåværende anbefalinger er som følger:

Påbegynt BCG-behandling fullføres, vaksinasjon mot covid-19 kan gjennomføres én uke etter siste instillasjon.  Hvis pasienten er planlagt vaksinert om kort tid, skal vaksinasjonen gjennomføres og BCG-behandlingen starte minst én uke etterpå.

Mitomycin i urinblæren antas ikke å påvirke vaksinen eller immunsystemet signifikant i seg selv, men basert på argumentet om bivirkninger, som vi ønsker å skille fra hverandre, bør samme anbefaling om én uke før eller etter gis.

I de nyeste retningslinjene fra EAU betraktes både BCG og Mitomycin som standarder for behandling av NMIBC med middels høy risiko. Selv om BCG er første behandlingsvalg ved høyrisikosvulster, finnes det data som viser at Mitomycin kan brukes dersom BCG ikke er tilgjengelig eller egnet for pasienten.

(Stefan Schmidt et al, Investig clin Urol 2020 jul; (4) :349-354).

Bytte fra BCG til Mitomycin eller omvendt kan gjøres én uke etter den siste instillasjonen, uten at bivirkningene øker (Di Stasi et al., 2006).

Ja, en induksjonsfase med BCG kreves for å initiere immunrespons 

(Morales et al., 1976).

Mitomycin er mutagent og trolig teratogent. Pasienten skal derfor bruke en effektiv prevensjonsmetode under og seks måneder etter behandling.

Pasienter som behandles med BCG, bør bruke kondom ved samleie i opptil én uke etter instillasjon. Så langt er det imidlertid ikke rapportert om seksuelt overførte BCG-bakterier. En infeksjon krever at det foreligger en åpen lesjon.

Ved en mitomycinindusert overfølsomhetsreaksjon fører ikke første gangs eksponering for allergenene til en allergisk reaksjon, men stimulerer immunsystemet til å rekruttere minneceller. Gjentatt kontakt med Mitomycin kan senere utløse allergiske reaksjoner (Delayed hypersensitivity reaction, De Groot & Conemans, 1991).

En lignende mekanisme kan spille en rolle ved BCG-indusert cystitt.

Rapportering av bivirkninger: Bivirkninger rapporteres direkte til det norske legemiddelverket: Bivirkninger og legemiddelsikkerhet – Legemiddelverket

Rapportering av reklamasjoner: Reklamér på legemiddelet hos salgsstedet, apotekene har plikt til å ta imot alle reklamasjoner.

Se aktuell leveringsinformasjon for BCG-medac

BCG er en levende bakterie som dyrkes i biofermentorer. Det sammensatte kulturmediet inkuberes med bakteriegrunnstammen for replikasjon. Etter en bestemt vekstperiode sentrifugeres og høstes cellene. 

BCG er en forholdsvis saktevoksende bakterie med en celledelingshastighet på ca. 24 timer. Det er derfor ikke mulig å akselerere denne syklusen. 

Lyofiliseringen (tørkeprosessen) som følger etterpå, er langvarig, og det er avgjørende å følge protokollens varighet til punkt og prikke for at bakteriene skal overleve. Begge prosessene setter begrensninger for å påskynde produksjonskapasiteten. 

Ettersom anleggene utnyttes maksimalt allerede, kan produksjonskapasiteten bare økes ved å åpne nye produksjonslinjer. Medac investerer i nye anlegg for å øke produksjonskapasiteten, men det tar noen år å fullføre denne prosessen.

BCG-behandling skal påbegynnes 2–3 uker etter TURB eller biopsi i urinblæren, og uten traumatisk kateterisering, og skal gjentas hver uke i seks uker (induksjonsbehandling).

Basert på kliniske studier og nasjonale retningslinjer anbefales vedlikeholdsbehandling etter induksjon sterkt. Det anbefalte vedlikeholds-regimet består av tre instillasjoner med én ukes intervall i minst ett år i måned 3, 6 og 12 (totalt minst 15 instillasjoner).

Pasienten bør ikke drikke i en periode på fire timer før og to timer etter instillasjon, men kan med fordel drikke rikelig med væske 2–48 timer etter en instillasjon.

BCG-medac inneholder svekkede levende tuberkelbakterier som bare overlever i kort tid ute i dagslys.  Det utgjør derfor ingen fare å tisse det i toalettet. Anbefal pasienten å tisse sittende den første gangen. Følg sykehusets retningslinjer hvis du er usikker.

Ja, asymptomatisk, isolert leukocyturi og asymptomatisk bakteriuri er ikke en kontraindikasjon for intravesikal BCG-behandling, og antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig.

Nei. Immunosuppressiv behandling er kontraindisert ved BCG-behandling. Pasientens immunforsvar er trolig nedsatt, noe som reduserer den kliniske effekten av BCG og øker risikoen for systemisk BCG-itis. 

Instillasjonsbehandling med Mitomycin vil være et egnet alternativ (Gårdmark et al., 2007).

Ja, intravesikal BCG-behandling er ikke kontraindisert for slike pasienter. BCG medfører imidlertid risiko for systemisk infeksjon. Rapportene er få og basert på enkelttilfeller, så det finnes ikke data for sammenligning med ellers friske pasienter.

Det er ikke en kontraindikasjon. 

I korte trekk kan en samtidig behandling med antikoagulantia ha en positiv eller negativ effekt på BCG-behandling. Tilgjengelige data er dessverre ikke konsise. Pasienter med kreft i urinblæren trenger likevel en adekvat behandling, BCG eller Mitomycin, avhengig av risikoklassifisering. Ettersom pasienter har større blødningsrisiko ved antikoagulantiabehandling, er ikke-traumatisk kateterisering ekstra viktig (Boorjian et al. 2009 og Lipsky et al. 2013).

Ja. PSA-konsentrasjonen kan øke til > 4 ng/ml ved BCG-behandling. Dette skyldes en lokal inflammatorisk prostatareaksjon som bør gå tilbake til normale nivåer rundt 12 måneder etter behandling. Biopsi er ikke nødvendig. Tuberkulostatikabehandling er heller ikke nødvendig så lenge prostatitten er asymptomatisk.

Typiske kliniske parametere er:

• feber > 39,5 °C i mer enn 12 timer eller > 38,5 °C i mer enn 48 timer 
• uklar forverring av allmenntilstand og unormal tretthet
• forhøyede leververdier, forhøyet CRP
• symptomer oppstår iblant i kombinasjon med hemoragisk kateterisering

Standardbehandling er en kombinasjonsbehandling med isoniazid (300 mg/dag), rifampicin (600 mg/dag) og etambutol (1200 mg/dag) i seks måneder.

De første resultatene av forbedringen opptrer vanligvis etter tre dager. 

For raskere symptombedring bør fluorokinoloner administreres i et tidlig stadium (ciprofloksacin 750 x 2 mg eller levofloksacin 400 x 2 mg).

Respiratorisk insuffisiens forårsaket av miliær tuberkulose kan behandles med kortikosteroider, for eksempel prednisolon 40 mg/dag intravenøst med dosereduksjon til 25 mg etter tre uker, og deretter redusert dosering (Habscheid et al. 1999).

BCG er resistent mot pyrazinamid, et standardantibiotikum for behandling av tuberkulose. Pyrazinamid bør ikke brukes i behandling av systemisk BCG-infeksjon (Durek et al., 2000).

Vi anbefaler at pasienten tar influensavaksine tidligst én uke etter avsluttet BCG-behandling hvis vedkommende er symptomfri og har det bra.

Flere randomiserte studier og en metaanalyse har vist at postoperativ éndose-instillasjon med Mitomycin umiddelbart etter TURB (optimalt innen seks timer) resulterer i færre tilbakefall sammenlignet med ingen tilleggsbehandling. For å oppnå ønsket effekt av postoperativ mitomycin-instillasjon bør den administreres innen 24 timer etter avsluttet TURB.

OBS! Instillasjon ved åpenbar eller mistenkt perforasjon skal ikke utføres, på grunn av risiko for alvorlige lokale bivirkninger. Det er kirurgens ansvar å vurdere om/når umiddelbar instillasjon kan påbegynnes.

Flere muligheter

Oksidasjon med hypokloritt som inneholder blekemiddel (klorin, sitronsyre eller eddik)

Inaktivering med syre som fosforsyre eller hydrokloridsyre (rengjøringsmiddel)

Nasjonal omsorgsplan for behandling av kreft i urinblære, nyrebekken, urinleder og urinrør kan også gi veiledning 

(Benvenuto, J Pharmaceutical Sci, 1993; Monteith, Environ Mol Mutagen. 1987:Hansel, Int Arch Occup Environ Health , 1997)

Les mer om intravesikal behandling med Mitomycin. Mitomycin medac helsepers – medac

Det er ingen restriksjoner for vaksinasjon med ikke-levende vaksine (influensavaksine) i forbindelse med mitomycinbehandling, men vår anbefaling er å vente i opptil én uke etter instillasjon med Mitomycin hvis pasienten har det bra.

Levende vaksine* skal ikke gis under og i en periode etter mitomycinbehandling. Behandlende lege avgjør hvor lenge pasienten bør vente etter avsluttet behandling før han/hun kan vaksineres med levende vaksine.

* Levende vaksine er blant annet vaksinasjon mot tuberkulose (BCG), gulfeber, meslinger, kusma, røde hunder og helvetesild.